Emne 8: Norge i etterkrigstiden

Kjønnsdeling og arbeidslivet

På 1800-tallet var Norge helt klart et bondesamfunn. Her var kjønnsdelingen mye mer fremtredende enn for eksempel i dag. Kvinnene gikk med lange kjoler og stelte hus og hjem, mens menn var arbeidere på gården. Kvinnene måtte nok likevel delta på arbeidet på gården. Man hadde i mye større grad selvbergning, og alle måtte ta i et tak for å få avlingen i hus, også kvinner. Selv om kvinnene i all hovedsak hadde ansvar for hus og barn, var nok kjønnsdelingen mindre markant enn den ble senere i århundret. Det var rett og slett for mye arbeid som måtte unna, og det var matforsyningen som stod på spill. I tillegg til å være bønder var det også flere fiskere.

Utover 1800-tallet ble Norge gradvis mer selvstendig og fikk en politikk som gagnet bøndene. Norge fulgte utviklingen i Europa og man fikk gradvis mer industrialisering og ressursutvinning i landet. Med denne industrialiseringen kom det flere arbeidsplasser som gjerne var krevende og lange. Til disse trengtes det sterke menn som tok tak i det harde arbeidet. Kvinnene kunne jobbe med for eksempel tekstiler før de ble gift, men etter de ble gift var det sett ned på en kvinne i arbeid. Kvinnene fikk også mindre lønn.  Mot slutten av 1800-tallet var det flere menn som fikk skolegang og dermed fikk man en voksende middelklasse. Kvinner ble også mer utdannet, og fikk seg gjerne jobber som sekretærer eller sykepleiere før de ble gift. I 1882 fikk første kvinne, Cecilie Krogh, avlatt eksamen. I 1884 kunne kvinner ta universitetsutdannelse. Kvinnene utdannet seg likevel stort sett til typiske kvinneyrker, så man så en klar kjønnsdeling i hva som ble regnet for passende arbeid for menn og hva som ble regnet for passende arbeid for kvinner.  Arbeiderpartiet ble stiftet i 1887. Det vokste og fikk stadig mer i årene som kom. Med arbeiderpartiet fikk arbeiderne mer rettigheter som tidligere hadde vært nærmest ikke-eksisterende fra arbeidsgivernes side. Man fikk fagorganisasjoner som skulle beskytte arbeidernes interesser og slå ned på urettferdigheter.

I 1913 fikk kvinner stemmerett, og med dette kom det endringer for kvinnens posisjon i arbeidslivet. I løpet av første verdenskrig og frem til 1929 var Norge i vekst og man fikk en gruppe rike, mektige menn som gjerne eide flere skip som drev med handel eller fiske. Det var selvfølgelig helt uaktuelt at kvinner skulle eie noe særlig av dette. Etter første verdenskrig gikk økonomien bedre, men børskrakket i 1929 fikk konsekvenser også i Norge. Det ble færre arbeidsplasser og kvinnene var gjerne blant de første som mistet jobben, ettersom mennene ble regnet for å være familiens viktigste forsørger. På denne tiden skrev blant annet Simone de Beauvoir om kvinnenes posisjon i samfunnet. Mennene tjente ofte bedre også. Da Norge ble okkupert av Tyskland var mange i arbeid, men landet led likevel. Politikken stod stille og kjønnskamp var ikke i fokus. Etter krigen og på 1950 og 1960-tallet var Norge i vekst og middelklassen stor. Kvinnene levde opp til husmoridealet. Med studentopprøret på 1960-tallet kom kvinnene og husmoridealet mødrene til studentene på slutten av 60 tallet levde opp til i fokus igjen. I løpet av 1970-tallet var det hard kvinnekamp i Norge, og feminismen slo rot. Blant sakene som kom igjennom var nettopp å få arbeid til kvinner, og flere kvinner kom i arbeidslivet. Kjønnsdelingen i arbeidslivet med typiske kvinneyrker og generelt lavere lønn til kvinner er likevel noe vi fortsatt ser i dag.

Linjer i den kalde krigen - Asia og Sør-Amerika

Kina:

- USA mente at et godt forhold til Kina ville sikre utenrikspolitiske og økonomiske interesser. Kina fikk med støtte fra USA fast plass i FNs sikkerhetsråd.

- I Kina ble de revolusjonære, kommunistiske bevegelsene stadig sterkere, og lederen, Mao Zedong la stadig mer press på myndighetene og president Chiang Kai-shek.

- Mao seiret i 1949, og ble hyllet av Sovjetunionen. Dette var på tross av uenigheter rundt grensene og rundt ideologi. De to store statene inngikk likevel en allianse og vennskapsavtale i 1950.

- I USA trodde man at landene rundt et land påvirket dem til å bli kommunistiske, og det ble derfor grunnlag for den såkalte dominoteorien. Den gikk ut på at hvis man ikke satt inn mottiltak, ville kommunismen spre seg fra land til land. Dette var en av grunnene til at det ble lagt til grunne for en voldsom oppdemmingspolitikk.

- USA fortsatte å støtte Chiang Kai-sheks regjering, som hadde søkt tilflukt på Taiwan. USA inngikk også en pakt med nasjonalistene i Kina i 1954, og de tok samme år initiativ til opprettelsen av SEATO.

Koreakrigen:

- Begge supermaktene rykket frem i 1945, Sovjetunionen og kommunistene fra nord, og USA fra sør.

- Korea ble delt i to okkupasjonssoner ved den 38. breddegrad.

- I 1950 gikk nordkoreanske styrker til angrep mot sør, med god hjelp fra både Sovjetunionen og Mao.

- USA fikk sikkerhetsrådet i FN til å fordømme angrepet. Det var eksilregjeringen til Chiang Kai-shek som satt i sikkerhetsrådet i FN, og Sovjetunionen boikottet det, derfor fikk USA relativt fritt spillerom til å få til et FN-vedtak til å støtte for at USA kunne gripe inn militært.

- USA med hjelp av britiske tropper gikk til motangrep. De gikk over delelinjen for å avskaffe kommunismen i Nord-Korea, som provoserte Kina. De svarte med å sende inn store styrker. Etter langvarige kamper stabiliserte stillingskrigen seg rundt den 38. breddegraden i 1951, og etter 2 år kom en våpenhvile i gang og krigshandlingene opphørte.

- Denne våpenhvilen har nå Nord-Korea gått ut og sagt at ikke lenger gjelder.

- Koreakrigen viste hvordan supermaktene kunne utløse krigshandlinger på andre territorier og føre til kriger hvor supermaktene enten bidro direkte eller ved hjelp av støttespillere.

- USAs oppdemmingspolitikk ble etter hvert global.

Cubakrisen:

- Cubakrisen kom som en konsekvens på at Che Guevara og Fidel Castro veltet den USA-vennlige lederen Batista i Cuba. Dette førte til at kommunistene som nå satt ved makten fort så på Sovjetunionen som den eneste supermakten i verden som kunne gi dem noen form for beskyttelse.

- USA fryktet å ha en potensiell Sovjetisk base så nær Florida-kysten. For Sovjetunionen var det en ønskedrøm, og de ville absolutt kunne legge press på USA hvis de lå så tett.

- USA var drevet av monroedoktrinen (Ingen europeiske stater skulle få kolonisere eller intervenere med stater på det amerikanske kontinent (både nord og sør) og USA skulle ikke blande seg inn i kriger mellom land og kolonier i Europa, 1823) og dominoteorien, og bestemte seg for å gjøre noe aktivt med Cuba og landene i Latin-Amerika.

- I 1961 gikk en eksilcubansk styrke inn til militært angrep i Grisebukten på Cuba. Disse var støttet, trent og rustet av USA.  Castros tropper kjempet i mot, og etter tre dager var angrepet slått tilbake.

- USA oppdaget at Sovjetunionen holdt på å sette opp mellomdistanseraketter på Cuba, som ville nå hele den sørøstlige delen av USA. I ca to uker satt verden i spenning mens USA etablerte en blokade rundt Cuba. De sovjetiske skipene med retning Cuba viste ingen tegn til å ville snu. Hvis skipene nådde frem til blokaden ville det amerikanske militæret senke dem, og dette ville selvfølgelig bli regnet som en direkte krigshandling mot Sovjetunionen.

- Diplomater klarte å komme frem til en løsning hvor Sovjetunionen trakk seg tilbake, og USA trakk ut sine mellomdistanseraketter fra Tyrkia, men dette kravet ble aldri innfridd.

- Etter Cubakrisen fryktet man at den ene parten kom til å slå ut den andre med en førsteslagsevne, det vil si at den slo ut det ene landet med atomvåpen før det andre rakk å respondere.

- Det ble opprettet en direkte kommunikasjonslinje mellom Kreml og Det Hvite hus, hvor man skulle ha mulighet til å avverge at en atomkrig oppstod på grunn av misforståelser. Det samme året inngikk de også en avtale om at man ikke skulle teste atomvåpen.

Vietnamkrigen

- Viet Minh proklamerte i 1954 en uavhengig stat i de nordligste provinsene av Vietnam. Frankrike gikk inn i 1947 med stor militær kraft for å slå ned Viet Minh. De trakk seg ut i 1954.

- Avtalen var at Vietnam skulle holdes delt til valget i 1956, men myndighetene i sør fryktet at kommunistene skulle vinne valget. Det ble derfor avlyst med støtte fra USA. Kampene mellom nord og sør ble derfor gjenopptatt.

- USA hadde dominoteorien, og Vietnam ble mer og mer et strategisk interesseområde for USA.

- USA sendte inn styrker, og fra 1964 ble USA aktiv i militæraksjoner i landet.

- USA lyktes ikke med offensivene sine, og mens krigen herjet brukte de stadige mer brutale og effektfulle våpen som rammet sivilbefolkningen hardt.

- Det viste seg at det var umulig for USA å slå tilbake de kommunistiske bevegelsene, og innad i USA vokste det frem en økende misnøye mot krigføringen, mye på grunn av at krigen ble vist på TV og godt dokumentert i media. Blant vesten generelt vokste det også frem en negativ holdning mot USAs krigføring.

- USA tapte krigen i 1973, og det ble inngått en våpenhvile. I 1975 ble det vietnamesiske folk samlet i én stat, som ble styrt av kommunistpartiet. Disse hadde en stadig mer Sovjetvennlig innstilling. I USA ble den offensive utenrikspolitikken tatt opp til vurdering.

- I løpet av 1960-årene ble USA svekket av Vietnamkrigen, samtidig som Kina vokste frem som en mulig tredje verdensmakt. Japan og Vest-Europa, særlig Vest-Tyskland ble mye sterkere enn de hadde vært i 1940 og 1950-årene. Mange land frigjorde seg mer i fra de to supermaktene, for eksempel Romania og Frankrike. Likevel fortsatte forholdet mellom de to supermaktene og deres allierte å dominere verdenspolitikken.

Linjer i den kalde krigen – Europa og USA

Okkupasjonen av Tyskland

-Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike var først enige om å holde Tyskland nøytralt, avmilitarisert og under internasjonal styring.

- Man ville unngå hendelsene som hadde kommet i kjølvannet av første verdenskrig, når Tyskland hadde blitt pålagt store erstatningskrav.

- I avtalen på Jalta i 1945 ble det bestemt at Tyskland skulle deles i fire soner, en for hver av okkupasjonsmaktene.

- Berlin ble også delt i fire soner.

Europakartet etter andre verdenskrig

- Sovjetunionen fikk innflytelse i Romania og Bulgaria mot at Storbritannia fikk det samme i Hellas.

- Sovjetunionen skulle også få litt erstatninger fra de vestlige sonene, på grunn av de store ødeleggelsene som hadde skjedd på sovjetisk jord under andre verdenskrig. Det ble ikke enighet om hvordan fordelingen skulle skje, til stor misnøye hos Stalin.

- Ved Potsdam i Tyskland i 1945 ble det bestemt at man skulle holde frie valg i Polen.

- Dette truet sikkerhetsplanen til Sovjetunionen. Kommunister tok makten i østeuropeiske land, og vesten uroet seg for om Sovjetunionen ville ta makten i Polen og Tsjekkoslovakia også.

- Churchill uttalte i 1946 at et jernteppe var i ferd med å senke seg over Europa.

- Kommunistene vant valget i Polen i 1947, og det viste seg at valget hadde vært manipulert.

Trumandoktrinen

- Storbritannia bestemte seg for å oppgi India i begynnelsen av 1947 på grunn av landets svært svake økonomi. De bestemte seg også for å trekke seg ut av Hellas, og overlot Hellas til USA istedenfor.

- Dette var et uttrykk for USAs nye utenrikspolitiske linje, nemlig at regjeringen tok viktige initiativ uten hensyn til hva meningene i FN måtte være. Dette ble kjent som Trumandoktrinen.

- Presidenten i USA i 1947, Harry Truman, erklærte at USA ville hjelpe enhver stat som fikk sin frihet truet av aggresjon fra Sovjetunionen eller revolusjonære, indre kommunistiske bevegelser.

- Med Trumandoktrinen påtok USA seg en rolle som verdenspoliti i kampen mot kommunismen.

Marshallhjelpen

- Marshallhjelpen var en idé til USAs utenriksminister George Marshall. Han ville støtte Europa i gjenreisningen og utviklingen etter andre verdenskrig.

- De europeiske landene hadde holdt et høyt gjenreisningstempo og var i ferd med å gå ut for amerikanske dollar. Det ble sett som viktig at de holdt et høyt gjenreisningstempo for å sørge for økonomisk vekst, sysselsetting og modernisering av næringslivet.

- Man ønsket å unngå sosiale, økonomiske og politiske kriser slik som man hadde opplevd i mellomkrigstiden.

- Det var kun USA som var sterkt økonomisk og som europeere kunne kjøpe varer av.

- Betingelsene for å motta Marshallhjelpen var at mottakerlandene bandt seg opp til å opprettholde markedsøkonomi og demokrati. De måtte også samkjøre sine ønsker om bistand og samarbeide om å skape økonomisk og politisk integrasjon i Europa.

- Mottakerorganisasjonen OEEC (Organization for European Economic Cooperation) ble opprettet i 1948 for å innfri amerikanernes vilkår, og USA drysset 15 milliarder dollar over Europa mellom 1948 og 1952.

- Sovjetunionen ble også tilbudt støtte, men dette ville jo føre til at de måtte gi opp planøkonomien og ettpartistaten, og var derfor helt uaktuelt.

Delingen av Europa

- Sovjetunionen konsentrerte seg om å sikre grepet i øst.

- Kommunistene tok makten i Tsjekkoslovakia etter et godt planlagt kupp, i tillegg til at de presset Finland til å inngå en vennskaps og bistandsavtale.

- På grunn av en voksende inflasjon ble det i 1948 gjennomført en valutareform i de vestlige tyske sektorene. Reichsmark ble erstattet av Deutsche Mark.

- Sovjetunionen fryktet en snikende deling av Tyskland, og at Potsdamavtalen var i ferd med å slutte å være gjeldende. De innførte derfor sin egen Mark i den østlige delen som en reaksjon.

- I juni 1948 startet Sovjetunionen en blokade av Berlin. Vestmaktene svarte med å danne en luftbro med levering av nødvendige varer. Blokaden ble stanset i mai 1949, etter flere måneders krise.

- I oktober 1949 bestod tyskland av to nye stater, nemlig den tyske demokratiske forbundsrepublikk (BRD) og den kommunistiske tyske, demokratiske republikk i øst (DDR). Ingen av dem ville anse den andre som lovlig.

Militære samarbeid

- Mange former for skjult samarbeid foregikk mellom USA og Storbritannia etter krigen.

- Utenriksminister i Storbritannia, Bevin, ville at USA skulle være med i et atlantisk sikkerhetssystem.

- Maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia, Sovjetunionens press på blant annet Finland og Norge  samt utviklingen i Tyskland var blant faktorene som førte til at amerikanerne fant ut at de ville forplikte seg til Europa på en sikkerhetspolitisk måte.

- Sovjetunionen ville ha en vennskapsavtale med Norge, men vesten var usikker på hva dette innebar.

- Resultatet av dette var i begynnelsen Atlanterhavskontrakten. Den ble signert i april 1949.

- Sovjetunionen svarte med vellykkede atombombesprengninger i 1949. Dette kom som et sjokk på vesten og USA.

- Atlanterhavskontrakten ble videre til en militær organisasjon, the North Atlantic Treaty Organization, eller NATO (1949).

- Koreakrigen i 1950-1952 var en viktig faktor i utbyggingen av NATOs militære organisasjon.

- Vest-Tyskland ble med i NATO i 1955, og Sovjetunionen så på dette som et brudd på avtalen fra 1945 om at Tyskland skulle være nøytralt. Sovjetunionen hadde trukket troppene sine ut i fra Østerrike og på den måten respektert avtalen om et nøytralt Østerrike.

- På USAs initiativ ble SEATO, South East Asian Treaty Organization, som var en forsvarsorganisasjon for Sørøst-Asia opprettet I 1954. (Nedlagt I 1977)

- Sovjetunionen etablerte på den andre siden Warszawapakten i 1955. Alle kommuniststatene i Øst-Europa ble trukket inn i en felles forsvarspolitikk styrt fra Moskva.

Bipolar verdensorden

- I 1955 var det en bipolar verdensorden med verdenspolitikken dominert fra to supermakter, USA og Sovjetunionen.

- Disse hadde tvers motsatte ideologier. USA var sterkest økonomisk, men Sovjetunionen hadde også store økonomiske ressurser i tillegg til stort areal og stor befolkning.  

- Verdenspolitikken ble på mange måter sett på som et såkalt nullsumspill. Det vil si at alle seire for den ene parten et sted i verden var et tap for den andre.

Historiske syn på den kalde krigen

Tradisjonalistiske: Den første generasjonen av vestlige historikere som skrev om årsakene til den kalde krigen mente at dette var en historie om de gode mot de onde. De mente at USA kun reagerte på Sovjetisk aggresjon og at oppdemmingspolitikken med Trumandoktrinen, Marshallhjelpen og NATO var nødvendige for å forsvare frihet og demokrati. Forsoningspolitikken ovenfor Hitler måtte ikke gjentas ovenfor Stalin.

Revisjonistene: Dette var en ny generasjon av historikerne som var preget av radikale studenter i 1960-årene. Denne formen for syn på den kalde krigen var nok preget av hippiemiljøet og Vietnam-krigen i disse årene. De mente at vestmaktene og USA selv hadde skyld i hendelsene etter andre verdenskrig fordi de hadde drevet en imperialistisk politikk for å sikre sin egen økonomiske, militære og politiske makt over verden. Denne politikken tvang Sovjetunionen til å lage en buffer mot vest for å forsvare seg.

Postrevisjonstene: Dette synet kom ca midt på 1970-tallet og var preget av grundige studier av enkeltkonflikter. Historikerne foretok grundige undersøkelser av den kalde krigens tidligste faser. De balanserte ofte de eldre perspektivene og la vekt på at begge supermaktenes handlinger og posisjoner gjensidig forsterket hverandre og at den kalde krigen oppsto og utviklet seg gjennom et samspill av faktorer både økonomiske, ideologiske og sikkerhetspolitiske fra begge parter.

Nytradisjonalistene: Den nytradisjonalistiske tendensen har blitt forsterket i de senere årene som en følge av murens fall i 1989 og tilgangen på nye kilder i de russiske arkivene. Mange forskere har likevel en nyansert oppfatning som samsvarer mer med postrevisjonistene enn med de tidlige tradisjonalistene. Man kan gjerne se begge supermaktene i et imperialistisk perspektiv. 

Emne 7: Den kalde krigen

 Skarpe forskjeller på USA og Sovjetunionen

USA	SOVJETUNIONEN
Verdens ledende økonomi Direkte presidentvalg, to dominerende partier Frie markedskrefter og masseproduksjon Lite velferdsordninger Store klasseforskjeller Kapitalisme Fri utreise/bevegelse innad i landet. Åpne landegrenser. Fremgang i hverdagsteknologi/levestandard Stor kommunismefrykt Desentralisert Personlig frihet	Planøkonomi Kommunistpartiet regjerer, eneste tillatte parti Regulert handel, alt var statens eiendom Stor sosial sikkerhet Lite/ingen klasseforskjeller Kommunisme Streng kontroll av utreise og bevegelse innad i landet. Lite utvikling i levestandard/hverdagsteknologi Stor kapitalismefrykt Sentralisert Kollektiv

Mennesker i tid 2 - Repetisjonsspørsmål s. 407

1)      Intensjonen med FN var å skape en arena hvor alle verdens nasjoner kunne møtes og diskutere konflikter, opprettholde menneskerettighetene og løse problemer på en fredelig måte.

2)      FNs innflytelse ble begrenset fordi den ene supermakten, Sovjetunionen, ikke hadde noen særlig tiltro til FN og brukte sin vetorett veldig hyppig.

3)      IMF (International Money Fund) og Verdensbanken var økonomiske organisasjoner som ble opprettet i 1944.

4)      Etter andre verdenskrig fikk USA og Sovjetunionen større innflytelse.

5)      Storbritannia mistet mye av makten sin etter andre verdenskrig.

6)      I 1945 var USA ledende økonomisk og politisk i verden, de hadde fritt marked og masseproduksjon og ideologien, drivkraften deres, var kapitalismen. De hadde et demokratisk styresett med to ledende partier, Demokratene og Republikanerne, og hadde presidentvalg. De var ledende teknologisk når det gjaldt vitenskap, romfart, våpen osv.

7)      Sovjetunionen var den største staten i verden med en enorm befolkning og militæret. De var noe svekket ettersom det hadde blitt utkjempet kamper på sovjetisk jord under andre verdenskrig. Kommunistpartiet var eneste tillatte parti og Stalin satt med makten. De hadde planøkonomi. Sovjetunionen var ledende innenfor vitenskap, romfart, våpen osv.

Radio i krigstid

Radioen spilte en viktig rolle i Norge under krigen helt fra krigens utbrudd. Vidkun Quisling brukte radioen til å kunngjøre at han hadde gjort statskupp kvelden 9. april i Norge. I talen formidler han til hele det norske folk at regjeringen har flyktet og at det nå er tyskernes plikt å ta over makten for å beskytte norske liv. Samtidig oppfordrer han alle norske soldater til å slutte med motstanden mot de tyske ”redningsmenn”. Han sa at om noen fortsetter motstanden er dette ensbetydende med kriminelle handlinger. Alle som tar i mot ordre fra andre enn den nye regjeringsmakten kommer til å måtte stå for det mest alvorlige, personlige ansvarlig. Vidkun Quisling og den nye regjeringens statskupp var det første statskuppet som ble gjort over radio i historien.

 Før andre verdenskrig var det nærmere en halv million radioapparater i Norge. I begynnelsen fikk nordmennene beholde radioene sine, og disse ble brukt til å holde seg oppdatert på nyheter, særlig fra England. NRK ble styrt av tyskerne, og nordmennene hadde derfor ingen mulighet til å få meg seg nyheter utenifra Norge. Det nazistiske parti i Norge oppdaget fort problemer med lovelige radioer. For det første fantes det mange ulovlige radiokanaler som sendte ut propaganda på forskjellige frekvenser, og tyskerne hadde problemer med å få bukt med disse. For det andre mottok mange norske hjem informasjon utenifra ved å tune inn på radiokanaler i fra for eksempel England. Høsten 1941 ble derfor nesten en halv million radioapparater beslaglagt, og det ble forbudt å eie radioer. Den viktigste grunnen til dette var sendingene fra London. Medlemmer av NS var de eneste som fikk lov til å beholde radioene sine.

En del av motstandsbevegelsen var ulovlig radiolytting. Illegale radioer ble etter inndragningen relativt utbredt. Informasjonen man fikk fra London eller Boston ble spredt videre med illegale flyveblad eller aviser. Disse kunne ligge og slenge på for eksempel offentlige toalett, slik at alle kunne lese dem, men det var umulig for tyskerne å vite hvem som hadde lagt dem der. Det å eie en radio var absolutt ikke risikofritt. Folk som var mistenkte for å eie en radio fikk hjemmene sine ransakt, og om man ikke klarte å gjemme den godt nok risikerte man straffeforfølgelser. Tyskerne drev også kontroller av hjem som ikke var direkte mistenkte, og min morfar sin familie fikk sitt hjem gjennomsøkt flere ganger her i Bergen.

Sendingene fra London og Boston ble Norges eneste kontakt med motstanden utenifra Norge. Toralv Øksnevad ble kjent som stemmen fra London. Han åpnet alltid sendingene sine med ”Dette er London”. NRK hadde sammen med eksilregjeringen og kongefamilien etablert seg i London, og eksilregjeringen brukte disse sendingene til å formidle viktige beskjeder til Norge. Sendingene virket derfor oppmuntrende til motstandsbevegelsen i Norge.

Alt i alt spilte radioen i Norge en viktig rolle under krigen. Den fungerte som en oppmuntring til motstandsbevegelsen, og ble også en mulighet for dem til å etablere kontakt med Storbritannia ved hjelp av toveisradioer. Det at motstandsbevegelsen brukte radioer til å informere Storbritannia om nazistenes bevegelser var veldig viktig i forhold til krigens gang i Norge og i farvannene rundt. For folk flest ble radioene og de illegale flyvebladene en påminnelse om at verden rundt ikke hadde glemt dem, og et lyspunkt i en ellers så dyster hverdag.

Kilder:

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Radio-og-kringkasting

http://mediehistorie.wikispaces.com/Radio+under+krigen

http://no.wikipedia.org/wiki/Toralv_%C3%98ksnevad

http://no.wikipedia.org/wiki/Radiohistorie

Andre verdenskrig tidslinje

Tidslinje

1925 - Hitlers bok Mein Kampf publisert

1933 -
30. januar - Hitler blir valgt som forbundskansler i Tyskland
27. februar - Den tyske riksdagen brenner

12. mars - Den første konsentrasjonsleiren åpner ved Uranienborg utenfor Berlin. 

23. mars - Hitler får fullmakter

14. juli - Nazistpartier erklært som eneste parti.

14. oktober - Tyskland melder seg ut av folke-forbundet

1934 -
30. juni - De lange knivers natt
19. august - Hitler blir Fører av Tyskland

1935 -
16. mars - Tyskland begynner opprustningen
15. september - Nurnberglovene

1936 -
18. juli - Spansk borgerkrig begynner

1938
12/13 mars - Anschluss (allianse med Østerrike)
12. august - Tyske militæret mobiliserer
15. oktober - Tyskland går inn i Tsjekkoslovakia
9/10. november - Krystallnatten

1939
15/16. mars - Tyskland tar hele Tsjekkoslovakia
28. mars - Den spanske borgerkrigen ender
22. mai- Nazistene signerer "Pakten av stål" med italienerne.
23. august - Nazistene inngår en avtale med Sovjetunionen
25. august - England og Polen inngår en samarbeidsavtale om noen blir angrepet.
31. august - Den britiske flåte mobiliserer'
1. september - Nazistene går inn i Polen
3. september - Storbritannia og Frankrike erklærer krig mot Tyskland.
5. september - USA erklærer seg nøytral
17. september - Sovjetunionen går inn i Polen
29. september - Nazister og Sovjetunionen deler opp Polen
30. november - Sovjetunionen angriper Finland
14. desember - Sovjetunionen blir utvist fra Folkeforbundet

1940
12. mars - Finland signerer en fredsavtale med Sovjetunionen
9. april - Nazistene okkuperer Norge og Danmark
10. mai - Nazistene invaderer Frankrike, Luxemburg, Nederland og Belgia
10. mai - Winston Churchill blir Engelsk statsminister
10. juni - Norge overgir seg til Nazistene.
10. juni - Italia erklærer krig mot Storbritannia og Frankrike
14. juni - Tyskere invaderer Paris
18 juni - Hitler og Mussolini møtes i Munchen
18. juni - Sovjetunionen begynner okkupasjonen av de baltiske stater
1. juli - Tyske ubåter synker handelsskip i Atlanterhavet
23. juli - Sovjetunionen tar Estland, Latvia og Litauen.
August - Tyskland driver offensivt luftangrep mot de britiske øyer
7. september - Tysklands blitzkrig over Storbritannia begynner
7. oktober - Tyskland går inn i Romania

1941
6. april - Nazistiske styrker okkuperer Hellas og Jugoslavia
17. april - Jugoslavia overgir seg.
27. april - Hellas overgir seg.
14. juni - USA fryser tyske og italienske verdier/eiendeler i landet.
22. juni - Tyskland starter Operasjon Barbarossa og går til krig mot Sovjetunionen
28. juni - Tyskland tar Minsk.
12. juli - Storbritannia og Sovjetunionen inngår samarbeidsavtale
14. juli - Storbritannia okkuperer Syria
26. juli - Roosevelt frosser japanske eiendeler/verier i USA.
20. august - Nazistenes beleiring av St. Petersburg begynner
1. september - Jøder må gå med gule stjerner
19. september - Nazistene tar Kiev
29. september - Nazistene dreper 33.000 jøder
2. oktober - Nazistene beveger seg mot Moskva
oktober - desember - Tyskland beleirer byer, Sovjetiske styrker tar noen tilbake
5. desember - Tyske tropper avlyser angrepet på Moskva
7. desember - Japanske styrker bomber Pearl Harbour.
8. desember - Storbritannia og USA erklærer krig mot Japan
19. desember - Hitler tar full kontroll over hæren

1942
Juni - Massemord av jøder ved bruk av gass begynner i Auschwitz
12 august - Stalin og Churchill møtes i Moskva
17. august - Første rene amerikanske luftangrep i Europa
13. august - Kampen om Stalingrad begynner
8. november - USA begynner invasjonen av Nord-Afrika
2. desember - Professor Enrico Fermi setter opp en atomreaktor i Chicago
31. desember - Kampen i Barentshavet mellom tyske og engelske skip

1943
14-24. januar - Casablaca-konferansen mellom Churchhill og Roosevelt.
2. februar - Tyskerne overgir seg til Sovjetene ved Stalingrad
19. april - Kamper mellom SS og jødene i ghettoen i Warszawa
25/26 juni - Mussolini blir arrestert og det fascistiske regimet faller
11. september - Tyskerne okkuperer Roma
12. september - Tyskerne redder Mussolini
23. september - Mussolini reetablerer det fascistiske regimet
13. oktober - Italia erklærer krig mot Tyskland
28. november - Roosevelt, Stalin og Churchill møtes i Teheran
November - Desember - Sovjet er offensive på den ukrainske fronten og presser tyskerne ut.

1944
6. januar - Sovjetiske tropper går inn i Polen
27. januar - Leningrad blir satt fri etter 900 dagers beleiring
Mars - Offensiv av de allierte over Tyskland
6. juni - D-dagen
25. august - Frigjøring av Paris
september-oktober - Sovjetunionen okkuperer Baltikum
21. oktober - Massiv tysk overgivelse ved Aachen, Tyskland.
24. november - Franskmenn tar Strasbourg
4. desember - Borgerkrig i Hellas

1945
26. januar - Sovjetiske tropper frigjør Auschwitz
4-11. februar - Roosevelt, Churchill og Stalin møtes ved Jalta
13/14. februar - Byen Dresden blir bombet til total ødeleggelse av de allierte
12. april - Roosevelt dør. Harry Truman blir amerikansk president
16. april - Sovjetiske tropper begynner siste angrep mot Berlin, amerikanerne går inn i Nurnberg
21. april - Sovjetene når Berlin
28. april - Mussolini blir fanget og hengt av den italienske motstandsbevegelsen (kommunister)
30. april - Adolf Hitler begår selvmord
2. mai - Tyske tropper i Italia overgir seg
7. mai - Ubetinget overgivelse av alle tyske tropper til de allierte
8. mai - Seiersdag i Europa
mai - Tyske ledere begår selvmord
5. juni - De allierte deler opp Berlin og Tyskland og tar over som regjeringsmakt
26. juni - De forente nasjoners pakt blir signert i San Francisco for å unngå flere verdenskriger
16. juli - Første amerikanske atombombetest
6. august - Første atombombe sluppet over Hiroshima, Japan
8. august - Sovjetunionen erklærer krig mot Japan
9. august - Andre atombombe blir sluppet over Nagasaki, Japan
14. august - Japan overgir seg
2. september - Japanerne signerer overgivelsen. V-J (Victory over Japan) dagen.
24. oktober - De forente nasjoner (FN) blir dannet.
20. november - Rettsakene i Nurnberg mot krigsforbrytelsene i andre verdenskrig begynner.

1946
16. oktober - Herman Göring begår selvmord timer før hans planlagte henrettelse.

Oversikt over ismene og kildeoppgaver s. 298

Oversikt over ismene

Nazisme – Nasjonalsosialistisk politisk ideologi. Sosialisme og sterk nasjonalisme og idolisering av den germanske rase.

Fascisme – Vil samle en stat under et totalitært regime og foretrekker et klasseløst samfunn. Antimarxistisk.

Anarkisme – Et lovløst, lederløst samfunn uten stat og uten regjering.

Kommunisme – Et klasseløst arbeidersamfunn for alle jobber for å tjene fellesskapet og staten, istedenfor seg selv

Kapitalisme – Et samfunn bygd på fri konkurranse og privat eierskap.

Liberalisme – Frie og rettferdige valg, borgerrettigheter, fri presse, fri handel og privat eierskap.

Sosialisme – Økonomisk system basert på sosialt felles eierskap av ressursene i samfunnet.

Mennesker i tid 2 - Kildeoppgave s. 298

a)      Hitler beskriver jødene som den største motsetningen til arien. Jøden er mer som et dyr, en rase hvis overlevelsesinstinkt går over all moral og ære. Det at rasen i det hele tatt fortsatt eksisterer er beviset på at denne påstanden stemmer. Han er nesten irritert over det han beskriver som jødenes seige vilje til å overleve, og til å la rasen bestå.

Denne beskrivelsen passer både bra og dårlig med jødene som mindreverdig rase synes jeg. På en måte er det noe animalsk over hans beskrivelse av jødene, som om deres selvoppholdelsesdrift er viktigere enn alt annet, som et dyr uten moral eller ære. Samtidig sier at de klarer å komme seg uforandret ut av de største katastrofer, at de alltid består og at de har en ustoppelig vilje til å bevare seg selv, noe som jeg tror er kvaliteter Hitler egentlig beundret og opphøyet, ettersom han ville at sitt tredje rike skulle bestå for alltid og at det tyske folk og den ariske rase alltid skulle bevare seg selv.

Mein Kampf er en subjektiv kilde som fremstiller Hitlers syn på samtidens Tyskland.

b)      Livsrom ville si plass til å leve på, og den ariske rasen trengte dette til å leve og å vokse på. Med livsrom ville den ariske rasen vokse i tall og bli verdensdominante. Hitler ville ha livsrommet fra land øst for Tyskland, særlig i Sovjetunionen, hvor jorden var veldig fruktbar.

c)       Den totale staten påvirker alle menneskers liv fordi den griper inn i friheten til å kunne tenke som man vil. Den totale staten er ikke en styreform som gagner innbyggerne, men resultatet av noen menneskers maktsykdom og grådighet. Den griper inn i alle menneskers liv fordi den totale staten setter seg selv over prinsipper som menneskerettigheter og naturretten, man får ikke mene og utrykke seg på de måtene man vil. Man blir lært opp til visse tankesett og verdier, og man setter staten over alt. Det er ikke rom for kritikk, og dette undertrykker mennesket.

d)      En biografi er kun om en person, men siden det har blitt skrevet en biografi om denne personen har den muligens hatt en viss innflytelse på samfunnet, eller kommet med en viktig samfunnsbeskrivelse. Derfor kan biografier være viktige som historiske kilder. En biografi kan hjelpe oss med å forstå bakgrunnen for politiske, kunstneriske eller historiske ytringer som personen biografien er om har skrevet. Det er viktig å forstå bakgrunnen til såkalte «store menn» for å forstå hvorfor de valgte å bruke makten sin på den måten de gjorde. Biografier til vanlige folk er viktige for å kunne sammenlikne deres bakgrunn og meninger med de «store mennenes» meninger. Disse sammenfaller ikke alltid, ettersom for eksempel Mein Kampf har et subjektivt og et normativt preg over seg. En tyskers historie forteller en forskjellig historie om det tyske riket. Det er viktig å ha mange forskjellige kilder for å få med seg hele det historiske bildet. 

Emne 6: Hitlers maktovertakelse og årsakene til andre verdenskrig

Hitlers maktovertakelse

Krigsoppgjøret

- Tyskere følte de fikk urettferdig skylden for første verdenskrig

- Versailles-traktaten ga Tyskland helt usannsynlige høye erstatningskrav

- Etter krigen var strukturen i Tyskland ødelagt, mange var døde, det var problemer med arbeidsmarkedet, det var ingen som klart hadde makten ettersom det ikke var noen nedre sperregrense og det var tusenvis av forskjellige partier.

- Tyskland trykket opp penger for å betale krigserstatningen, nor som førte til en hyperinflasjon. Pengene sluttet å ha verdi og arbeidsledigheten steg. Verdien av den tyske mark sank, og franskmennene mente de ikke fikk de pengene de mente å ha krav på. Tyskere som hadde sparepenger ble ruinert og mange sultet og led.

- I Italia, som hadde vunnet krigen men tapt freden, hersket det uro etter første verdenskrig. Det var politisk kaos, og i en slik situasjon kommer det gjerne en sterk leder som vil utspille demokratiet. I dette tilfellet var det Mussolini som kom til makten.

Økonomi

- Utover i 20-tallet ble tilstandene bedre, og med Locarnotraktaten fra 1925 tok tyskerne et skritt i retning bort fra Versailles-traktaten.

- Grensene mellom frankrike og tyskland samt tyskland og Belgia ble fastsatt, noe som førte til mulighet for økonomisk samarbeid mellom Tyskland og Frankrike.

- Tyskland ble med i folkeforbundet.

- Mot slutten av 1920-årene var de fleste økonomiske og politiske problemer løst, og i Tyskland var det optimisme og tro på vekst i fremtiden.

- Børskrakket i 29 fikk ringvirkninger i Europa, og særlig i Tyskland ble levestandarden mye verre for også de som hadde jobb.

- I denne perioden følte tyskerne at de hadde behov for en sterk leder, kanskje som keiseren de hadde hatt før første verdenskrig da de ikke hadde økonomiske problemer.

Hitler

- I perioden frem til Hitlers maktovertakelse ble demokratiet svekket og dets stilling stod svakt i blant folket.

- Hitler forsøkte på et statskupp i 1923, etter at partiet hans hadde fått stor oppslutning, men det feilet og han ble sendt i fengsel.

- Med børskrakket i 1929 ble demokratiet stadig mer kritisert, og ytterpartiene som nazistene og kommunistene fikk stor oppslutning.

- Hitler hadde stormtropper som lagde frykt og uro i gatene, som han selv styrte. Dette var kun et spill, en måte for Hitler å komme og være den som ryddet opp, en sterk mann som fikset problemene.

- Hitler la skylden for de økonomiske krisene, kommunismen, marxismen og den russiske revolusjonen på jødene.

- Hitler lovde arbeid til arbeiderne, ære til offiserene, middelklassen garantier for pengene sine, privatkapitalister skulle få beholde midlene sine hvis de støttet Hitler. Dette førte til at folk fra alle samfunnslag fulgte Hitler.

- Hitler drev valgkamp og var veldig karismatisk, og Tysklands utslitte befolkning bet lett på Hitlers løfter om et bedre Tyskland.

Årsakene til andre verdenskrig

Problemstilling: Hvilke forutsetninger i samfunnet lå til grunn for Hitlers maktovertakelse og dermed fremveksten av nazismen?

Fredsoppgjøret

- Tyskere utenfor den tyske grensen

- Fikk ikke ha hær

- Skyldsspørsmål

- Erstatningskrav

Hitler

- Sterk lederskikkelse

- Bruker negativiteten i samfunnet til å vinne over befolkningen

- Børskrakket fører til dårlige kår i Tyskland – Hitlers oppslutning øker.

- Spiller på nasjonalisme, tyskere utenfor den tyske grensen

- Ønske om et tysk rike

- Fikk fullmakter

Krigens gang

1933: Tyskland ut av folkeforbundet
1936-1939 - Spansk borgerkrig
1939 – Allianser og ikke-angrepspakter med Sovjetunionen og Østerriket, angrepet på Polen og Tsjekkoslovakia provoserer Storbritannia og Frankrike.