Radio i krigstid

Radioen spilte en viktig rolle i Norge under krigen helt fra krigens utbrudd. Vidkun Quisling brukte radioen til å kunngjøre at han hadde gjort statskupp kvelden 9. april i Norge. I talen formidler han til hele det norske folk at regjeringen har flyktet og at det nå er tyskernes plikt å ta over makten for å beskytte norske liv. Samtidig oppfordrer han alle norske soldater til å slutte med motstanden mot de tyske ”redningsmenn”. Han sa at om noen fortsetter motstanden er dette ensbetydende med kriminelle handlinger. Alle som tar i mot ordre fra andre enn den nye regjeringsmakten kommer til å måtte stå for det mest alvorlige, personlige ansvarlig. Vidkun Quisling og den nye regjeringens statskupp var det første statskuppet som ble gjort over radio i historien.

 Før andre verdenskrig var det nærmere en halv million radioapparater i Norge. I begynnelsen fikk nordmennene beholde radioene sine, og disse ble brukt til å holde seg oppdatert på nyheter, særlig fra England. NRK ble styrt av tyskerne, og nordmennene hadde derfor ingen mulighet til å få meg seg nyheter utenifra Norge. Det nazistiske parti i Norge oppdaget fort problemer med lovelige radioer. For det første fantes det mange ulovlige radiokanaler som sendte ut propaganda på forskjellige frekvenser, og tyskerne hadde problemer med å få bukt med disse. For det andre mottok mange norske hjem informasjon utenifra ved å tune inn på radiokanaler i fra for eksempel England. Høsten 1941 ble derfor nesten en halv million radioapparater beslaglagt, og det ble forbudt å eie radioer. Den viktigste grunnen til dette var sendingene fra London. Medlemmer av NS var de eneste som fikk lov til å beholde radioene sine.

En del av motstandsbevegelsen var ulovlig radiolytting. Illegale radioer ble etter inndragningen relativt utbredt. Informasjonen man fikk fra London eller Boston ble spredt videre med illegale flyveblad eller aviser. Disse kunne ligge og slenge på for eksempel offentlige toalett, slik at alle kunne lese dem, men det var umulig for tyskerne å vite hvem som hadde lagt dem der. Det å eie en radio var absolutt ikke risikofritt. Folk som var mistenkte for å eie en radio fikk hjemmene sine ransakt, og om man ikke klarte å gjemme den godt nok risikerte man straffeforfølgelser. Tyskerne drev også kontroller av hjem som ikke var direkte mistenkte, og min morfar sin familie fikk sitt hjem gjennomsøkt flere ganger her i Bergen.

Sendingene fra London og Boston ble Norges eneste kontakt med motstanden utenifra Norge. Toralv Øksnevad ble kjent som stemmen fra London. Han åpnet alltid sendingene sine med ”Dette er London”. NRK hadde sammen med eksilregjeringen og kongefamilien etablert seg i London, og eksilregjeringen brukte disse sendingene til å formidle viktige beskjeder til Norge. Sendingene virket derfor oppmuntrende til motstandsbevegelsen i Norge.

Alt i alt spilte radioen i Norge en viktig rolle under krigen. Den fungerte som en oppmuntring til motstandsbevegelsen, og ble også en mulighet for dem til å etablere kontakt med Storbritannia ved hjelp av toveisradioer. Det at motstandsbevegelsen brukte radioer til å informere Storbritannia om nazistenes bevegelser var veldig viktig i forhold til krigens gang i Norge og i farvannene rundt. For folk flest ble radioene og de illegale flyvebladene en påminnelse om at verden rundt ikke hadde glemt dem, og et lyspunkt i en ellers så dyster hverdag.

Kilder:

http://www.arkivverket.no/arkivverket/Tema/Andre-verdenskrig/Samfunnslivet/Radio-og-kringkasting

http://mediehistorie.wikispaces.com/Radio+under+krigen

http://no.wikipedia.org/wiki/Toralv_%C3%98ksnevad

http://no.wikipedia.org/wiki/Radiohistorie