Linjer i den kalde krigen - Asia og Sør-Amerika

Kina:

- USA mente at et godt forhold til Kina ville sikre utenrikspolitiske og økonomiske interesser. Kina fikk med støtte fra USA fast plass i FNs sikkerhetsråd.

- I Kina ble de revolusjonære, kommunistiske bevegelsene stadig sterkere, og lederen, Mao Zedong la stadig mer press på myndighetene og president Chiang Kai-shek.

- Mao seiret i 1949, og ble hyllet av Sovjetunionen. Dette var på tross av uenigheter rundt grensene og rundt ideologi. De to store statene inngikk likevel en allianse og vennskapsavtale i 1950.

- I USA trodde man at landene rundt et land påvirket dem til å bli kommunistiske, og det ble derfor grunnlag for den såkalte dominoteorien. Den gikk ut på at hvis man ikke satt inn mottiltak, ville kommunismen spre seg fra land til land. Dette var en av grunnene til at det ble lagt til grunne for en voldsom oppdemmingspolitikk.

- USA fortsatte å støtte Chiang Kai-sheks regjering, som hadde søkt tilflukt på Taiwan. USA inngikk også en pakt med nasjonalistene i Kina i 1954, og de tok samme år initiativ til opprettelsen av SEATO.

Koreakrigen:

- Begge supermaktene rykket frem i 1945, Sovjetunionen og kommunistene fra nord, og USA fra sør.

- Korea ble delt i to okkupasjonssoner ved den 38. breddegrad.

- I 1950 gikk nordkoreanske styrker til angrep mot sør, med god hjelp fra både Sovjetunionen og Mao.

- USA fikk sikkerhetsrådet i FN til å fordømme angrepet. Det var eksilregjeringen til Chiang Kai-shek som satt i sikkerhetsrådet i FN, og Sovjetunionen boikottet det, derfor fikk USA relativt fritt spillerom til å få til et FN-vedtak til å støtte for at USA kunne gripe inn militært.

- USA med hjelp av britiske tropper gikk til motangrep. De gikk over delelinjen for å avskaffe kommunismen i Nord-Korea, som provoserte Kina. De svarte med å sende inn store styrker. Etter langvarige kamper stabiliserte stillingskrigen seg rundt den 38. breddegraden i 1951, og etter 2 år kom en våpenhvile i gang og krigshandlingene opphørte.

- Denne våpenhvilen har nå Nord-Korea gått ut og sagt at ikke lenger gjelder.

- Koreakrigen viste hvordan supermaktene kunne utløse krigshandlinger på andre territorier og føre til kriger hvor supermaktene enten bidro direkte eller ved hjelp av støttespillere.

- USAs oppdemmingspolitikk ble etter hvert global.

Cubakrisen:

- Cubakrisen kom som en konsekvens på at Che Guevara og Fidel Castro veltet den USA-vennlige lederen Batista i Cuba. Dette førte til at kommunistene som nå satt ved makten fort så på Sovjetunionen som den eneste supermakten i verden som kunne gi dem noen form for beskyttelse.

- USA fryktet å ha en potensiell Sovjetisk base så nær Florida-kysten. For Sovjetunionen var det en ønskedrøm, og de ville absolutt kunne legge press på USA hvis de lå så tett.

- USA var drevet av monroedoktrinen (Ingen europeiske stater skulle få kolonisere eller intervenere med stater på det amerikanske kontinent (både nord og sør) og USA skulle ikke blande seg inn i kriger mellom land og kolonier i Europa, 1823) og dominoteorien, og bestemte seg for å gjøre noe aktivt med Cuba og landene i Latin-Amerika.

- I 1961 gikk en eksilcubansk styrke inn til militært angrep i Grisebukten på Cuba. Disse var støttet, trent og rustet av USA.  Castros tropper kjempet i mot, og etter tre dager var angrepet slått tilbake.

- USA oppdaget at Sovjetunionen holdt på å sette opp mellomdistanseraketter på Cuba, som ville nå hele den sørøstlige delen av USA. I ca to uker satt verden i spenning mens USA etablerte en blokade rundt Cuba. De sovjetiske skipene med retning Cuba viste ingen tegn til å ville snu. Hvis skipene nådde frem til blokaden ville det amerikanske militæret senke dem, og dette ville selvfølgelig bli regnet som en direkte krigshandling mot Sovjetunionen.

- Diplomater klarte å komme frem til en løsning hvor Sovjetunionen trakk seg tilbake, og USA trakk ut sine mellomdistanseraketter fra Tyrkia, men dette kravet ble aldri innfridd.

- Etter Cubakrisen fryktet man at den ene parten kom til å slå ut den andre med en førsteslagsevne, det vil si at den slo ut det ene landet med atomvåpen før det andre rakk å respondere.

- Det ble opprettet en direkte kommunikasjonslinje mellom Kreml og Det Hvite hus, hvor man skulle ha mulighet til å avverge at en atomkrig oppstod på grunn av misforståelser. Det samme året inngikk de også en avtale om at man ikke skulle teste atomvåpen.

Vietnamkrigen

- Viet Minh proklamerte i 1954 en uavhengig stat i de nordligste provinsene av Vietnam. Frankrike gikk inn i 1947 med stor militær kraft for å slå ned Viet Minh. De trakk seg ut i 1954.

- Avtalen var at Vietnam skulle holdes delt til valget i 1956, men myndighetene i sør fryktet at kommunistene skulle vinne valget. Det ble derfor avlyst med støtte fra USA. Kampene mellom nord og sør ble derfor gjenopptatt.

- USA hadde dominoteorien, og Vietnam ble mer og mer et strategisk interesseområde for USA.

- USA sendte inn styrker, og fra 1964 ble USA aktiv i militæraksjoner i landet.

- USA lyktes ikke med offensivene sine, og mens krigen herjet brukte de stadige mer brutale og effektfulle våpen som rammet sivilbefolkningen hardt.

- Det viste seg at det var umulig for USA å slå tilbake de kommunistiske bevegelsene, og innad i USA vokste det frem en økende misnøye mot krigføringen, mye på grunn av at krigen ble vist på TV og godt dokumentert i media. Blant vesten generelt vokste det også frem en negativ holdning mot USAs krigføring.

- USA tapte krigen i 1973, og det ble inngått en våpenhvile. I 1975 ble det vietnamesiske folk samlet i én stat, som ble styrt av kommunistpartiet. Disse hadde en stadig mer Sovjetvennlig innstilling. I USA ble den offensive utenrikspolitikken tatt opp til vurdering.

- I løpet av 1960-årene ble USA svekket av Vietnamkrigen, samtidig som Kina vokste frem som en mulig tredje verdensmakt. Japan og Vest-Europa, særlig Vest-Tyskland ble mye sterkere enn de hadde vært i 1940 og 1950-årene. Mange land frigjorde seg mer i fra de to supermaktene, for eksempel Romania og Frankrike. Likevel fortsatte forholdet mellom de to supermaktene og deres allierte å dominere verdenspolitikken.