Tidsforløp i den franske revolusjon

Den franske revolusjon - Tidsforløp

Oppgave 1)

Frankrikes revolusjon kom som et resultat av flere problemer innenfor landet.
Politiske grunner: Det var for eksempel veldig store forskjeller i levekår og rettssikkerhet mellom bøndene og adelen. Bøndene og ”folket” levde i vanskelige kår under stor skattelegging og undertrykkelse fra adelen. Adelen betalte ikke skatt, mens folket betalte til både stat og kirke. Bøndene sådde på adelens jord og betalte med både avlinger og arbeid. Som en kontrast til Storbritannia og Amerika hadde man det Franske eneveldet, hvor kongen styrte uforstyrret og eneveldig, og skattlagte den delen av samfunnet som hadde minst
Ideologiske: Samtidig florerte ideer blant folket fra samtidens filosofer og opplysningsmenn som skrev og snakket om samfunn hvor ideer som ”frihet, likhet, brorskap” stod i sentrum. Særlig friheten var viktig for det lenge undertrykte folket. Frankrikes befolkning så til Storbritannia, hvor folket var representert i Parlamentet som en følge av Magna Carta, samt USA, hvor folket var fritt og bygde på ideer om at folket skulle styre.
Økonomiske: Etter at Frankrike hjalp de amerikanske koloniene i uavhengighetskrigen mot Storbritannia, var Frankrike enda mer fattig, og resultatet ble at det allerede hardt pressede folket ble presset enda hardere.
Sosiale: Bøndene gjorde oppgjør mot adelen som ikke holdt sin del av avtalen i det føydale systemet. Svake avlinger førte til sult og høye brødpriser. Adelen klarte seg bra, mens de fattigste i samfunnet hadde ikke råd til brød. Konsekvensen av dette ble at de fattigste sultet og misnøyen og desperasjonen bredte seg.

Oppgave 2)

Fase 1: 1789-1792
Kongen så seg nødt til å innkalle til stenderforsamling etter mye press fra adelen og mye misnøye i landet generelt. Her møtte det opp adelsfolk, geistlige og tredjestanden, det ”vanlige” folket som skulle representere 98 % av befolkningen. Av disse var kun 2 stykker bonde og arbeider, resten var godseiere, advokater etc. På grunn av urettferdigheten ved at de geistlige og adelen kunne stemme mot tredjestanden med stemmer 2 til 1, erklærte tredjestanden seg som en uavhengig nasjonalforsamling som representerte folket. Kongen ga dem en skjennepreken og forlangte at ting skulle være som de alltid hadde vært. Da han var ferdig å snakke nektet nasjonalforsamlingen å reise seg, og opprøret var i gang. Etter dette fulgte flere opprør i landet, som stormingen av Bastillen, bondeopprøret og generell uro rundt om. Nasjonalforsamlingen utbygde en ny grunnlov, basert på inspirasjon fra opplysningstidens filosofer, med inspirasjon fra uavhengighetserklæringen fra USA. Begrep som folkesuvereniteten og menneskenes naturlige rettigheter ble innført. Alle mennesker skulle være frie, samt like for loven. I 1789 tok de kongen til fange slik at hoffet skulle ha mindre påvirkning på ham, for folket var fremdeles positiv til monarkiet. Grunnloven stod ferdig i 1791. Konsekvensen ble at adelige titler ble slettet, og revolusjonens menn tok over statsgjelden.

Fase 2: 1792-1794

De revolusjonære gikk til krig mot fyrstene i Europa med et mål om å spre revolusjonen og holde den vital, kvele motrevolusjonen, tvinge kongen til å velge side og hjelpe folk i alle land til å forkaste tyranniet. Prøysen var lite fornøyd med at Frankrike planla å angripe dem, så de angrep derfor Frankrike først. Misnøyen spredte seg i Frankrike, og småfolket som fikk stadig dårligere kår begynte å tvile på revolusjonen. I august 1792 kom det derfor en ny revolusjon, ledet av de fattige småborgerne.  Årsaken var dyrere matpriser, dårlige kår og generell misnøye blant samfunnets svakeste. Resultatet ble at kongen ble kastet ut fra slottet og fengslet. Det ble avgjort at man skulle ha et valg til nasjonalkonvent, som skulle velges med alminnelig stemmerett, det vil si at ”alle” kunne stemme. Kort tid etterpå ble Ludvig 16. dømt til døden, og den første republikk var igangsatt.

Fase 3: 1793-1795

- På den samme tid ble antirevolusjonære forfulgt og drept.
- Alle som var i mot revolusjonen, plasserte penger i utlandet, hadde flyttet til Frankrike etter 17. juli 1789 etc. ble stilt ovenfor retten, og mange ble giljotinert.
- De som tidligere avskaffet dødsstraff gikk nå inn igjen for å straffe antirevolusjonære med døden. Herifra utrykket ”revolusjonen spiser sine barn”.
- Det var helt umulig å bestikke velferdskomiteen, og særlig Robespierre var ustoppelig i kampen for republikken. Fengslene var fulle av politiske fanger.
- Til slutt ble selv Robespierre satt for retten, og giljotinert 27. juli 1794.
 - Under terroren mistet så mange som 40 000 – 50 000 livet. 

Direktoriet: 1794-1799

Direktoriet tømte fengslene og gjeninnførte ytringsfriheten, samt bremset opp terroren. Men likevel led de fattige stor nød, og nye folkereisninger ble slått ned. Fengslene ble igjen fylt opp av terroristene og jakobinerne, og stemmeretten ble begrenset igjen. Regjeringen bestod kun av 5 menn, og Frankrike var i krig på flere fronter. I Paris rant vannspringene uten vann, rennesteinene fulle av sølevann og badeanstaltene stengt. Folket var uten virkelige ledere, landet var vanskjøttet, Frankrike led tap i Tyskland, og håpet svinnet hen.

Napoleons fremgang til makten: 1799-1804

Napoleon var i sin tid den eneste seirende generalen på frankrikes slagmark, under en tid hvor det var lite å glede seg over, og frankrike var svært vanskjøttet, terror hersket og folket led under en dårlig regjering. Da Napoleon returnerte til frankrike hadde han forlatt hæren sin, og Direktoratet vurderte å straffe ham som desertør, men ingenting skjedde. En av medlemmene i Direktoratet planla et kupp sammen med Napoleon, og i 1799 ledet Napoleon statskuppet og tok relativt enkelt makten. Han utmanøvrerte fort sine samarbeidspartnere og ble snart eneste konsul i Frankrike. Han innførte reformer som sørget for mer effektiv beskatning, nytt utdanningssystem, sentralbank, samt at han skapte arbeidsplasser ved å bygge veier, sykehus og barnehjem. Lovene hans stod ferdig i 1804 og ble kalt for Code Napoleon. Men Napoleon fikk snart andre ambisjoner, blant annet å regjere over hele Europa med seg selv som øverste Keiser.

Oppgave 3)

For Frankrike fikk den franske revolusjonen mange konsekvenser. Adelen mistet sine privilegier, det ble innført allmenn stemmerett, monarkiet ble styrtet, Frankrike var i krig med resten av Europa, kirken ble kritisert, Frankrike fikk ny grunnlov, men mange fattige sultet og led under revolusjonen, veldig mange mistet livet i giljotinering under terrorveldet, sult, krig, sykdom etc.

For Europa fikk dette konsekvenser i form av at nye ideer florerte blant de fattige og middelklassen, og adelssamfunnet ble kritisert. Disse ideene om demokrati, allmenn stemmerett og slutten på føydalsamfunn ble etter hvert viktige for mange grunnlover og under nye statsdannelser. Europa havnet også i krig med først de revolusjonære som ville spre sine ideer, også Napoleon som gikk til krig mot hele Europa. Den franske revolusjon markerer et skille i hele Europas politiske historie.

For Norge fikk dette konsekvenser i forhold til blant annet grunnloven som stod ferdig i 1814. Den var i veldig stor grad inspirert av de franske ideene som blomstret under revolusjonen. Norge fridde seg også fra unionen, men ikke før Danmark-Norge var i krig mot Storbritannia, alliert med Napoleon i 7 år. Dette førte til kornmangel i Norge, som var helt avhengig av å drive handel med utlandet.