Emne 1: Fransk revolusjon

Opplysningstidsfilosofene

Voltaire:

- Voltaire angrep viljeløs tenkning og gamle holdninger.
- Han var religionskritisk og grunnla deisme, det vil si troen på at noe guddommelig skapte verden, men at Gud ikke griper inn i hvert menneskes liv og sånn sett "styrer" verden.
- Deisme bidro til ateisme, ytringsfrihet og menneskerettigheter.
- Voltaire mente at statsoverhodet ikke skulle få sin makt fra gud, og at kirken og staten burde være adskilt.
- Voltaire var en stor tilhenger av frihet.

Montesquieiu
- Det viktigste arbeidet hans var De l'esprit des lois (Lovenes ånd) fra 1748.
- Han argumenterte for maktfordeling: Én maktfaktor må balanseres av en annen, og ingen autroritet kan overstyre de andre. Den engelske styremåten fra den ærefulle revolusjon i 1689 var et forbilde.
- Han mente det burde være et skille mellom den lovgivende, den utøvende og den dømmende statsmakten, og at disse maktorganene skulle balansere hverandre.
- Moderne demokratier (Norge) bygger på slike maktfordelingsprinsipper.


Rousseau
- Rousseau var den viktigste opplysningstidsfilosofen når det gjaldt spørsmål om folkestyre og folkesuverentitet.
- Rousseau mente at mennesket var født fritt, og at all elendigheten som fantes i Frankrike på 1700-tallet skyldtes at mennesker levde i et samfunn.
- Han mente at den idylliske naturtilstanden verken var ønskelig eller mulig å vende tilbake til.
- Han skrev Om Samfunnspatkten i 1762 hvor han drøftet statens makt. Han mente rettsstaten ville garantere for menneskelig frihet.
- Allmenne samfunnslover ville erstatte naturens lover og rettsstaten ville bli menneskets nye natur og garantere for borgerlig frihet.
- Han mente at allmennviljen skulle herske, det vil si de felles erfaringer og de felles interessene. De skulle beskytte folket mot enkeltmenneskes særinteresser (kongen), og utjevne sosial ulikhet.
- Rousseau mente likevel at allmennviljen bare kan utvikles i små, egalitære og republikanske samfunn. Han mente at hvis mennesker lot andre representere seg, ble de ufrie.
- LIkevel var han en fødselshjelper for det moderne, representative demokratiet.