søndag 23. september 2012

Napoleon Bonaparte


Napoleon Bonapartes vei til makten
- Hvilke ideer påvirket Napoleon under hans vei til makten, og under erobringene av Europa?
Napoleon Bonaparte var sønn av en advokat, født rett før en urolig epoke i Frankrikes historie begynte. Han ble født på Korsika, en øy i middelhavet relativt fjernt fra misnøyen og desperasjonen som ulmet i Frankrikes hovedstad, Paris, hvor de rike ble stadig rikere og de fattige stadig fattigere. Ideer om frihet, likhet og brorskap florerte blant innbyggerne, men veien dit skulle vise seg å bli både brutal, blodig og langtekkelig. På slutten av hele prosessen stod Napoleon som keiser av Frankrike, erobrer av Europa, før han falt fra storheten til eksil og til slutt døden i 1821.
Da Napoleon kom til makten hadde han allerede vunnet en rad med strake seire for Frankrike i blant annet Nord-Italia. Frankrike var på denne tiden ledet av direktoriet, som hadde vist dårlige lederevner og nok en gang brakt desperasjon, sult, vannmangel og fattigdom over Paris. Krigene i Europa gikk også dårlig, og folket var meget misfornøyd. Så da Bonaparte returnerte til Paris, og i et statskupp i 1799 tok makten, utløste det ingen voldsomme reaksjoner i Frankrike. Napoleon var en smart mann, som så at det Frankrike trengte var arbeidsplasser, sykehus, og et reformert finanssystem. Dette var det den franske befolkning så lenge hadde kjempet for, og det ble mer finansiell stabilitet i landet. Likevel mistet de mange av rettighetene som de franske revolusjonære hadde kjempet frem. Slaveri ble gjeninnført, Napoleon utropte seg som eneherskende konsul, og senere keiser, for livstid, og den allmenne stemmeretten stod ikke lenger like sterkt. Likevel ble veier, broer og kanaler ble bygd, og arbeidsledigheten redusert. Under Napoleon var alle like for loven, og alle hadde samme plikt til å betale skatt. Dette var ideer som sprang frem fra samtidens filosofer og revolusjonen, som mest sannsynlig preget Napoleon under oppveksten og studietiden.
Napoleon så seg utover Europa, og hadde en visjon om at hele Europa skulle bli en del av Frankrike, med ham selv som øverste leder. Napoleon drev krig mot både Prøysen, Østerrike og Storbritannia, og på fastlandet hadde han stor suksess. Alle stater mellom Portugal og Sverige var kontrollert av Napoleon og Frankrike, og det var ikke før i 1812 han begynte å møte på større problemer. Han undervurderte Russland på vinterstid, og de franske soldatene i sommeruniformer døde av kulde og utmattelse. Han hadde overanstrengt Frankrikes ressurser, samt undervurdert Storbritannia på sjøen. I Frankrike ville enkelte huske ham som en egenmektig tyrann som hadde ofret nasjonens unge menn og utarmet landet. Andre mente han var ekte Keiser, som hadde tatt i bruk revolusjonens ideer, fjernet det gamle, føydale systemet og gitt den gjennomsnittlige franskmann et bedre liv. Napoleons reformer, ”Code Napoleon” ble beholdt, og selv om det ble innført konstitusjonelt monarki i Frankrike etter han ble forvist til Elba, måtte den nye kongen godta likhet for loven og den nye eiendomsformidlingen i samfunnet, hvor bøndene hadde fått mye av adelen og de geistliges jord under revolusjonen.
Det er mange delte meninger om Napoleon både i dag og under hans egen tid. Noen mener han var en landsleder og et militært geni som fikk Frankrike tilbake på bena, ga befolkningen bedre levestandard og ledet landet til storhet. Andre mener han var en maktsyk mann som ville ha kontroll over hele Europa og ofret Frankrikes befolkning, ære og ressurser i forsøket. Napoleon var inspirert av revolusjonens ideer idet han kom til makten. I begynnelsen bygde han ut Frankrikes veinett, ga befolkningen bedre levevilkår og flere arbeidsplasser, og lot bøndene beholde jorden de hadde fått under revolusjonen. Samtidig var dette en mann som likte ideen om en elite, som vi så i skolesystemet hans hvor det var spesielle eliteskoler for de flinkeste. Han innførte også priser for utmerkelser innenfor forskjellige fagfelt. Napoleon beholdt adelen, med ham selv på toppen. Landet hadde likhet for loven og likhet i forhold til skatt, men friheten, som var det viktigste under revolusjonen, stod ikke sterkt. Derfor kan man si at Napoleon var til dels påvirket av de revolusjonære ideene, men likevel holdt fast på ideen om at noen skulle stå over andre, kanskje aller helst ham selv.

Bøker:
Mennesker i tid 2 (Cappelen Damm: 2008)


Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar