Linjer i den kalde krigen - Asia og Sør-Amerika

Kina:

- USA mente at et godt forhold til Kina ville sikre utenrikspolitiske og økonomiske interesser. Kina fikk med støtte fra USA fast plass i FNs sikkerhetsråd.

- I Kina ble de revolusjonære, kommunistiske bevegelsene stadig sterkere, og lederen, Mao Zedong la stadig mer press på myndighetene og president Chiang Kai-shek.

- Mao seiret i 1949, og ble hyllet av Sovjetunionen. Dette var på tross av uenigheter rundt grensene og rundt ideologi. De to store statene inngikk likevel en allianse og vennskapsavtale i 1950.

- I USA trodde man at landene rundt et land påvirket dem til å bli kommunistiske, og det ble derfor grunnlag for den såkalte dominoteorien. Den gikk ut på at hvis man ikke satt inn mottiltak, ville kommunismen spre seg fra land til land. Dette var en av grunnene til at det ble lagt til grunne for en voldsom oppdemmingspolitikk.

- USA fortsatte å støtte Chiang Kai-sheks regjering, som hadde søkt tilflukt på Taiwan. USA inngikk også en pakt med nasjonalistene i Kina i 1954, og de tok samme år initiativ til opprettelsen av SEATO.

Koreakrigen:

- Begge supermaktene rykket frem i 1945, Sovjetunionen og kommunistene fra nord, og USA fra sør.

- Korea ble delt i to okkupasjonssoner ved den 38. breddegrad.

- I 1950 gikk nordkoreanske styrker til angrep mot sør, med god hjelp fra både Sovjetunionen og Mao.

- USA fikk sikkerhetsrådet i FN til å fordømme angrepet. Det var eksilregjeringen til Chiang Kai-shek som satt i sikkerhetsrådet i FN, og Sovjetunionen boikottet det, derfor fikk USA relativt fritt spillerom til å få til et FN-vedtak til å støtte for at USA kunne gripe inn militært.

- USA med hjelp av britiske tropper gikk til motangrep. De gikk over delelinjen for å avskaffe kommunismen i Nord-Korea, som provoserte Kina. De svarte med å sende inn store styrker. Etter langvarige kamper stabiliserte stillingskrigen seg rundt den 38. breddegraden i 1951, og etter 2 år kom en våpenhvile i gang og krigshandlingene opphørte.

- Denne våpenhvilen har nå Nord-Korea gått ut og sagt at ikke lenger gjelder.

- Koreakrigen viste hvordan supermaktene kunne utløse krigshandlinger på andre territorier og føre til kriger hvor supermaktene enten bidro direkte eller ved hjelp av støttespillere.

- USAs oppdemmingspolitikk ble etter hvert global.

Cubakrisen:

- Cubakrisen kom som en konsekvens på at Che Guevara og Fidel Castro veltet den USA-vennlige lederen Batista i Cuba. Dette førte til at kommunistene som nå satt ved makten fort så på Sovjetunionen som den eneste supermakten i verden som kunne gi dem noen form for beskyttelse.

- USA fryktet å ha en potensiell Sovjetisk base så nær Florida-kysten. For Sovjetunionen var det en ønskedrøm, og de ville absolutt kunne legge press på USA hvis de lå så tett.

- USA var drevet av monroedoktrinen (Ingen europeiske stater skulle få kolonisere eller intervenere med stater på det amerikanske kontinent (både nord og sør) og USA skulle ikke blande seg inn i kriger mellom land og kolonier i Europa, 1823) og dominoteorien, og bestemte seg for å gjøre noe aktivt med Cuba og landene i Latin-Amerika.

- I 1961 gikk en eksilcubansk styrke inn til militært angrep i Grisebukten på Cuba. Disse var støttet, trent og rustet av USA.  Castros tropper kjempet i mot, og etter tre dager var angrepet slått tilbake.

- USA oppdaget at Sovjetunionen holdt på å sette opp mellomdistanseraketter på Cuba, som ville nå hele den sørøstlige delen av USA. I ca to uker satt verden i spenning mens USA etablerte en blokade rundt Cuba. De sovjetiske skipene med retning Cuba viste ingen tegn til å ville snu. Hvis skipene nådde frem til blokaden ville det amerikanske militæret senke dem, og dette ville selvfølgelig bli regnet som en direkte krigshandling mot Sovjetunionen.

- Diplomater klarte å komme frem til en løsning hvor Sovjetunionen trakk seg tilbake, og USA trakk ut sine mellomdistanseraketter fra Tyrkia, men dette kravet ble aldri innfridd.

- Etter Cubakrisen fryktet man at den ene parten kom til å slå ut den andre med en førsteslagsevne, det vil si at den slo ut det ene landet med atomvåpen før det andre rakk å respondere.

- Det ble opprettet en direkte kommunikasjonslinje mellom Kreml og Det Hvite hus, hvor man skulle ha mulighet til å avverge at en atomkrig oppstod på grunn av misforståelser. Det samme året inngikk de også en avtale om at man ikke skulle teste atomvåpen.

Vietnamkrigen

- Viet Minh proklamerte i 1954 en uavhengig stat i de nordligste provinsene av Vietnam. Frankrike gikk inn i 1947 med stor militær kraft for å slå ned Viet Minh. De trakk seg ut i 1954.

- Avtalen var at Vietnam skulle holdes delt til valget i 1956, men myndighetene i sør fryktet at kommunistene skulle vinne valget. Det ble derfor avlyst med støtte fra USA. Kampene mellom nord og sør ble derfor gjenopptatt.

- USA hadde dominoteorien, og Vietnam ble mer og mer et strategisk interesseområde for USA.

- USA sendte inn styrker, og fra 1964 ble USA aktiv i militæraksjoner i landet.

- USA lyktes ikke med offensivene sine, og mens krigen herjet brukte de stadige mer brutale og effektfulle våpen som rammet sivilbefolkningen hardt.

- Det viste seg at det var umulig for USA å slå tilbake de kommunistiske bevegelsene, og innad i USA vokste det frem en økende misnøye mot krigføringen, mye på grunn av at krigen ble vist på TV og godt dokumentert i media. Blant vesten generelt vokste det også frem en negativ holdning mot USAs krigføring.

- USA tapte krigen i 1973, og det ble inngått en våpenhvile. I 1975 ble det vietnamesiske folk samlet i én stat, som ble styrt av kommunistpartiet. Disse hadde en stadig mer Sovjetvennlig innstilling. I USA ble den offensive utenrikspolitikken tatt opp til vurdering.

- I løpet av 1960-årene ble USA svekket av Vietnamkrigen, samtidig som Kina vokste frem som en mulig tredje verdensmakt. Japan og Vest-Europa, særlig Vest-Tyskland ble mye sterkere enn de hadde vært i 1940 og 1950-årene. Mange land frigjorde seg mer i fra de to supermaktene, for eksempel Romania og Frankrike. Likevel fortsatte forholdet mellom de to supermaktene og deres allierte å dominere verdenspolitikken.

Linjer i den kalde krigen – Europa og USA

Okkupasjonen av Tyskland

-Sovjetunionen, USA, Storbritannia og Frankrike var først enige om å holde Tyskland nøytralt, avmilitarisert og under internasjonal styring.

- Man ville unngå hendelsene som hadde kommet i kjølvannet av første verdenskrig, når Tyskland hadde blitt pålagt store erstatningskrav.

- I avtalen på Jalta i 1945 ble det bestemt at Tyskland skulle deles i fire soner, en for hver av okkupasjonsmaktene.

- Berlin ble også delt i fire soner.

Europakartet etter andre verdenskrig

- Sovjetunionen fikk innflytelse i Romania og Bulgaria mot at Storbritannia fikk det samme i Hellas.

- Sovjetunionen skulle også få litt erstatninger fra de vestlige sonene, på grunn av de store ødeleggelsene som hadde skjedd på sovjetisk jord under andre verdenskrig. Det ble ikke enighet om hvordan fordelingen skulle skje, til stor misnøye hos Stalin.

- Ved Potsdam i Tyskland i 1945 ble det bestemt at man skulle holde frie valg i Polen.

- Dette truet sikkerhetsplanen til Sovjetunionen. Kommunister tok makten i østeuropeiske land, og vesten uroet seg for om Sovjetunionen ville ta makten i Polen og Tsjekkoslovakia også.

- Churchill uttalte i 1946 at et jernteppe var i ferd med å senke seg over Europa.

- Kommunistene vant valget i Polen i 1947, og det viste seg at valget hadde vært manipulert.

Trumandoktrinen

- Storbritannia bestemte seg for å oppgi India i begynnelsen av 1947 på grunn av landets svært svake økonomi. De bestemte seg også for å trekke seg ut av Hellas, og overlot Hellas til USA istedenfor.

- Dette var et uttrykk for USAs nye utenrikspolitiske linje, nemlig at regjeringen tok viktige initiativ uten hensyn til hva meningene i FN måtte være. Dette ble kjent som Trumandoktrinen.

- Presidenten i USA i 1947, Harry Truman, erklærte at USA ville hjelpe enhver stat som fikk sin frihet truet av aggresjon fra Sovjetunionen eller revolusjonære, indre kommunistiske bevegelser.

- Med Trumandoktrinen påtok USA seg en rolle som verdenspoliti i kampen mot kommunismen.

Marshallhjelpen

- Marshallhjelpen var en idé til USAs utenriksminister George Marshall. Han ville støtte Europa i gjenreisningen og utviklingen etter andre verdenskrig.

- De europeiske landene hadde holdt et høyt gjenreisningstempo og var i ferd med å gå ut for amerikanske dollar. Det ble sett som viktig at de holdt et høyt gjenreisningstempo for å sørge for økonomisk vekst, sysselsetting og modernisering av næringslivet.

- Man ønsket å unngå sosiale, økonomiske og politiske kriser slik som man hadde opplevd i mellomkrigstiden.

- Det var kun USA som var sterkt økonomisk og som europeere kunne kjøpe varer av.

- Betingelsene for å motta Marshallhjelpen var at mottakerlandene bandt seg opp til å opprettholde markedsøkonomi og demokrati. De måtte også samkjøre sine ønsker om bistand og samarbeide om å skape økonomisk og politisk integrasjon i Europa.

- Mottakerorganisasjonen OEEC (Organization for European Economic Cooperation) ble opprettet i 1948 for å innfri amerikanernes vilkår, og USA drysset 15 milliarder dollar over Europa mellom 1948 og 1952.

- Sovjetunionen ble også tilbudt støtte, men dette ville jo føre til at de måtte gi opp planøkonomien og ettpartistaten, og var derfor helt uaktuelt.

Delingen av Europa

- Sovjetunionen konsentrerte seg om å sikre grepet i øst.

- Kommunistene tok makten i Tsjekkoslovakia etter et godt planlagt kupp, i tillegg til at de presset Finland til å inngå en vennskaps og bistandsavtale.

- På grunn av en voksende inflasjon ble det i 1948 gjennomført en valutareform i de vestlige tyske sektorene. Reichsmark ble erstattet av Deutsche Mark.

- Sovjetunionen fryktet en snikende deling av Tyskland, og at Potsdamavtalen var i ferd med å slutte å være gjeldende. De innførte derfor sin egen Mark i den østlige delen som en reaksjon.

- I juni 1948 startet Sovjetunionen en blokade av Berlin. Vestmaktene svarte med å danne en luftbro med levering av nødvendige varer. Blokaden ble stanset i mai 1949, etter flere måneders krise.

- I oktober 1949 bestod tyskland av to nye stater, nemlig den tyske demokratiske forbundsrepublikk (BRD) og den kommunistiske tyske, demokratiske republikk i øst (DDR). Ingen av dem ville anse den andre som lovlig.

Militære samarbeid

- Mange former for skjult samarbeid foregikk mellom USA og Storbritannia etter krigen.

- Utenriksminister i Storbritannia, Bevin, ville at USA skulle være med i et atlantisk sikkerhetssystem.

- Maktovertakelsen i Tsjekkoslovakia, Sovjetunionens press på blant annet Finland og Norge  samt utviklingen i Tyskland var blant faktorene som førte til at amerikanerne fant ut at de ville forplikte seg til Europa på en sikkerhetspolitisk måte.

- Sovjetunionen ville ha en vennskapsavtale med Norge, men vesten var usikker på hva dette innebar.

- Resultatet av dette var i begynnelsen Atlanterhavskontrakten. Den ble signert i april 1949.

- Sovjetunionen svarte med vellykkede atombombesprengninger i 1949. Dette kom som et sjokk på vesten og USA.

- Atlanterhavskontrakten ble videre til en militær organisasjon, the North Atlantic Treaty Organization, eller NATO (1949).

- Koreakrigen i 1950-1952 var en viktig faktor i utbyggingen av NATOs militære organisasjon.

- Vest-Tyskland ble med i NATO i 1955, og Sovjetunionen så på dette som et brudd på avtalen fra 1945 om at Tyskland skulle være nøytralt. Sovjetunionen hadde trukket troppene sine ut i fra Østerrike og på den måten respektert avtalen om et nøytralt Østerrike.

- På USAs initiativ ble SEATO, South East Asian Treaty Organization, som var en forsvarsorganisasjon for Sørøst-Asia opprettet I 1954. (Nedlagt I 1977)

- Sovjetunionen etablerte på den andre siden Warszawapakten i 1955. Alle kommuniststatene i Øst-Europa ble trukket inn i en felles forsvarspolitikk styrt fra Moskva.

Bipolar verdensorden

- I 1955 var det en bipolar verdensorden med verdenspolitikken dominert fra to supermakter, USA og Sovjetunionen.

- Disse hadde tvers motsatte ideologier. USA var sterkest økonomisk, men Sovjetunionen hadde også store økonomiske ressurser i tillegg til stort areal og stor befolkning.  

- Verdenspolitikken ble på mange måter sett på som et såkalt nullsumspill. Det vil si at alle seire for den ene parten et sted i verden var et tap for den andre.

Historiske syn på den kalde krigen

Tradisjonalistiske: Den første generasjonen av vestlige historikere som skrev om årsakene til den kalde krigen mente at dette var en historie om de gode mot de onde. De mente at USA kun reagerte på Sovjetisk aggresjon og at oppdemmingspolitikken med Trumandoktrinen, Marshallhjelpen og NATO var nødvendige for å forsvare frihet og demokrati. Forsoningspolitikken ovenfor Hitler måtte ikke gjentas ovenfor Stalin.

Revisjonistene: Dette var en ny generasjon av historikerne som var preget av radikale studenter i 1960-årene. Denne formen for syn på den kalde krigen var nok preget av hippiemiljøet og Vietnam-krigen i disse årene. De mente at vestmaktene og USA selv hadde skyld i hendelsene etter andre verdenskrig fordi de hadde drevet en imperialistisk politikk for å sikre sin egen økonomiske, militære og politiske makt over verden. Denne politikken tvang Sovjetunionen til å lage en buffer mot vest for å forsvare seg.

Postrevisjonstene: Dette synet kom ca midt på 1970-tallet og var preget av grundige studier av enkeltkonflikter. Historikerne foretok grundige undersøkelser av den kalde krigens tidligste faser. De balanserte ofte de eldre perspektivene og la vekt på at begge supermaktenes handlinger og posisjoner gjensidig forsterket hverandre og at den kalde krigen oppsto og utviklet seg gjennom et samspill av faktorer både økonomiske, ideologiske og sikkerhetspolitiske fra begge parter.

Nytradisjonalistene: Den nytradisjonalistiske tendensen har blitt forsterket i de senere årene som en følge av murens fall i 1989 og tilgangen på nye kilder i de russiske arkivene. Mange forskere har likevel en nyansert oppfatning som samsvarer mer med postrevisjonistene enn med de tidlige tradisjonalistene. Man kan gjerne se begge supermaktene i et imperialistisk perspektiv.