Emne 5: Første verdenskrig

Europas situasjon før 1914
Første verdenskrig foregikk i perioden mellom 1914 og 1918 og omfattet Europa og USA samt afrikanske og asiatiske land.
De bakenforliggende årsakene til krigen var mange. Etter de fransk-prøyssiske krigene på 1870-tallet hadde Europa vært i en fredsperiode. I denne fredsperioden ulmet det til krig, ettersom Tyskland hadde blitt det største riket og drev med en utenrikspolitikk som provoserte de andre stormaktene. Blant annet hadde Tyskland fått tildelt Alsace-Lorraine områdene, som Frankrike ville ha tilbake. Av andre stormakter var Østerrike-Ungarn en viktig maktfaktor i Europa. Dette var et enormt land med mange forskjellige nasjoner under seg. Dette førte selvfølgelig til indre uro i landet. Østerrike-Ungarn og Tyskland hadde inngått en allianse tidligere, som Italia også etterhvert sluttet seg til. Disse ble kalt for trippelalliansen. For å unngå en storkrig hadde Frankrike og Russland inngått en allianse også, fordi de mente at de da kunne holde Tyskland i sjakk, fordi Tyskland ikke ville klare å kjempe en to-frontkrig. Storbritannia sluttet seg også til alliansen mellom Russland og Frankrike, og dannet trippelententen.

Kappløper
Stormaktene i Europa drev også fortsatt med et kolonikappløp, og særlig Marokko og Balkan var viktige interesseområder for stormaktene. Stormaktene hadde i denne perioden kolonier over hele verden, og alliansene som ble inngått ble reflektert i konflikter som skjedde mellom koloniene. Det foregikk også et storslått opprustningskappløp i Europa. Storbritannia, som i flere hundre år hadde vært uovervinnelig til sjøs, følte seg truet av Tyskland, som bygde ut flåten sin. Samtidig var det en romantisering av krig og voldsomme nasjonalistiske strømninger i stormaktene. Oppfatningen i Europa på tidlig 1900-tall var derfor blant mange at storkrig var uunngåelig. Det var heller ingen interesseorganisasjoner hvor ulikhetene og uenighetene mellom landene i Europa kunne diskuteres og drøftes.

Utløsende årsaker
I juli i 1914 hadde Østerrike-Ungarn nettopp tatt kontrollen over Bosnia-Hercegovina, og kronprinsen Frans Ferdinand og hans kone Sophie var i hovedstaden Sarajevo på besøk. Det var store uroligheter i Balkan, og særlig Serbia. Regjeringen i Østerrike-Ungarn krevde at Serbia fikk kontroll på de nasjonalistiske strømningene og alle opprørene i landet. De krevde også å få ta en del av den indre styringen i Serbia, og forlangte et svar på ultimatumet innen 48 timer. Serbia forsøkte å møte kravene til Østerrike-Ungarn, men svarte blankt nei til spørsmålet om å få ta del i den indre styringen i Serbia. Russland mente kravene som ble stilt til Serbia var urimelige og nedverdigende, og at tidsfristen var for kort. Etter at skuddene i Sarajevo falt ved hånden til den unge Gavrilo Princip var første verdenskrig i gang, og både Serbia og Østerrike-Ungarn mobiliserte.

Forløp
Kort tid etterpå mobiliserte Russland også, og ga beskjed til Tyskland om at de ikke ville angripe dem, men kun Østerrike-Ungarn. Østerrike-Ungarn ga ordre om full mobilisering, og kort tid etterpå æret Tyskland alliansen mellom dem og blandet seg inn i krigen. Tyskland ville unngå en tofrontskrig mot Frankrike og Russland, og krevde at Russland avlyste mobiliseringen og at Frankrike ikke innkalte styrkene sine. Dette skjedde ikke, og krigen mellom Russland, Østerrike-Ungarn, Serbia og Frankrike var et faktum.
I vest forløp krigen seg som en skyttergravskrig hvor soldatene gravde seg ned i skyttergraver. Det var en stillestående krig, i alle fall på vestfronten. På østfronten var det mer en bevegelig front og områder som ble erobret frem og tilbake. Tyskland hadde bygget opp en marine som truet Storbritannias suverenitet til sjøs, og idet Tyskland krenket Belgias nøytralitet ved å gå igjennom Belgia til Frankrike, ble Storbritannia med i krigen på trippel-ententens side. Tyskland hadde gjort en forsøk på å slå svake Frankrike fort, og dermed kunne plassere hele sin hær mot Russland, som brukte lang til på å mobilisere hele sitt store land. Russland mobiliserte fortere enn Tyskland hadde regnet med, og Tyskland klarte ikke å slå Frankrike like lett som de hadde trodd fordi Storbritannia nå trådte inn i krigen. Planen til Tyskland feilet med andre ord, og man fikk en tofrontskrig som Tyskland hadde forsøkt å unngå. I løpet av krigen var det flere som trådte inn og ut på både trippel-ententens og trippel-alliansens side. Blant annet trådte Russland ut ved revolusjonens utbrudd i 1917, og USA trådte inn i krigen samme år. Italia byttet også side i løpet av krigen.

En total krig
Krigen påvirket alle deler av samfunnet, og ikke bare dem som dro til krig. I landene dreide alt seg om produksjon til krigen, og dette førte til flere jobber og at blant annet kvinner trådte inn i arbeidslivet. Krigen trengte mange soldater, og i alle deltakende land ble hele deler av befolkningen, da særlig menn i ung alder, sendt ut av landet for å delta i krigen. Alle samfunnslag ble påvirket av krigføringene i Europa, og økonomien endret seg over hele verden. USA, som i begynnelsen ikke deltok i krigen, hadde muligheten til å eksportere mat og våpen til landene som deltok i krigen. Alle land i Asia, Sør-Amerika og Afrika som var kolonisert havnet også i konflikter med andre kolonier rundt seg i denne perioden, og derfor kan første verdenskrig kalles en verdenskrig.

Ettervirkninger
Krigen endte i 1918 og førte med seg drastiske politiske, økonomiske og sosiale forandringer. Som en følge av Versailles-traktaten fikk Tyskland skylden for hele første verdenskrig. De måtte betale store krigserstatninger til blant annet Frankrike, som hadde fått landområder ødelagt under krigen. Disse enorme betalingskravene ruinerte Tyskland totalt økonomisk. Andre land som hadde deltatt i krigen hadde også opplevd økonomiske konsekvenser, blant annet Storbritannia som hadde tatt opp store lån. USA tjente på krigen og fikk en utvikling i økonomien i perioden etterpå. På det europeiske kartet skjedde det også store endringer. Østerrike-Ungarn ble oppløst, Russland mistet store landområder etter revolusjonen, og det Osmanske riket kollapset. I Tyskland vokste det frem en bitterhet og krisetilstander i tiden etter at de fikk skylden for hele første verdenskrig, noe som kan ha ført til at andre verdenskrig begynte.

Emne 4: Imperalisme - Ressursutvinning og indre forhold i Kongo

Leopold II mente at en koloni skulle forsyne moderlandet med ressurser og penger. Kongo hadde en overflod av ressurser, og i begynnelsen drev Leopold for det meste med utvinning av elfenben og andre ressurser. Kongo har mye mineralressurser, som også Leopold utnyttet.  I Europa på denne tiden økte etterspørselen av gummi ettersom sykler og biler ble mer og mer vanlig i samfunnet. Kongo hadde et overskudd av gummiplanter, og kong Leopold grep sjansen til å utnytte dette. Kong Leopold satte i gang en innhøsting i landet som utviklet seg til å bli et helt land som fungerte som en stor arbeidsleir. Ingen fikk betalt. Hvite offiserer fra Belgia styrte showet, men hadde underoffiserer som skulle håndtere straffen av dem som ikke klarte å fylle kvoten. Underoffiserene ble kalt Force Publique og var selv kongolesiske. Underoffiserene måtte bevise at de ikke kastet bort ammunisjon på å jakte på ville dyr, og måtte derfor ta med én menneskehånd tilbake for hver kule de hadde brukt, som et bevis på at straffen var blitt gjennomført. Det vil si at om underoffiserene brukte kuler på for eksempel dyr, fant de seg ofte barn som de kuttet hendene av for å så ta dem med tilbake til overoffiserene som bevis. På en måte ble den ufylte gummikvoten betalt ned i avkuttede hender, og hender utviklet seg til å bli en slags valuta i landet. Noen ganger samlet ikke Force Publique sammen hender, men landsbybefolkningen samlet dem inn selv. Resultatet ble at befolkningen også var desperat etter å få tak i hender, ettersom kvotene de måtte fylle var totalt urealistiske. Det var tilfeller hvor små landsbyer var i krig med hverandre for å skaffe hender.

I Europa begynte virkelig dekk å bli vanlig på begynnelsen av 1890-tallet, og for øyeblikket hadde Kong Leopold monopol på hele markedet. Uten konkurranse kunne han tjene seg søkkrik på denne nye etterspørselen. Pengene gikk rett i egen lomme og til Belgia. Leopold II besøkte aldri Kongo.

Noen vanlige avstraffelser mot å ikke møte kvoten var piskeslag til døden, å smelte hoder på folk, bli tvunget til å spise gummi og å bli slått til døde.